The return of the swamp thingy

Gjennom natten fikk vi regnelinger innover øyen noe aldri lover godt for stabil vind påfølgende dag, likevell blåste det når vi stod opp, ikke hardt men likevell greit. Plukket et brett med litt volum da vinden varierte med de tropiske regnskyllene. Jessica hadde veldig lyst å sjekke ut mangroveskogen så jeg emulerte lokal guide og vi tok oss en tur over bukten. Av en eller annen grunn mente ho at der borte skulle man seile til at finna stod bunn noe som tok oss langt inn i sumpen. Da vi gikk av brettet var ikke bunnen slik den hade vært lenger ut der vannet er 30cm dypere. Her sank vi til knærner i sump, greit nok, men det var noe som lurte i bunnen som fikk meg til å hoppe på brettet og seile ut med finna først. Hva som det var strides de lærde om men tipper på en samling av brennmanet –lingende skapninger som hadde gruppeterapimøte, i allefall lingnet det på brannskadene du får etter å lekt i vannet med dem men såklart kunne det vært planter som og lager lignende godsaker. Dagen etter var alle brennmerker borte på beina så pytt pytt, ikke noe skummelt uansett. Vinden var rimelig grei og fikk meg noen timer før gi ga oss, avtalen var å gi seg før man er for sliten og før hendene er rå kjøttfarse.

Da vi tok lunch plukket vinden plutseling veldig opp sånn helt uten grunn men da var vi for slitne (se bilde) til å dra på vannet med småbrett så kikket på en stund og tok en lang lunchpause. Da vi kom tilbake et parr timer senere blåset det enda, mindre men vinden skulle etter ryktet være dobbelt så sterk ute på bukta, like greit da lavvann gjør det grunnpartiet rimelig skummelt. Oppmuntret av dette plukket jeg 90L og 5.4 og vasset ut, seilte ut i bukta og rett inn i et vindhull og sank. Kom meg opp i et kast, seilte videre, fant kompisen til vindhull nr. 1 og sank. Etter noe bading, nordnorsk bannskap ble det besluttet vendereis. På min glamorøse tilbakeferd gjennforentes jeg med vindhull 1 og 2. Nok sakt, vasset 500m tilbake, ga Jessica sin 5.4 da ho var underrigget og tok kveld.