Smashing Pumpkins og Queens Of The Stone Age konsert

En konsert og to av mine favorittband Smashing Pumpkins og Queens Of The Stoneage på samme kveld. Hæh? Ja det skjedde hær i New Zealand! Om det var bra?

Smashing Pupkins ble oppløst rundt 2000 og mange trodde det var det siste vi ville se av dette legendariske bandet som på 90-tallet et av verdens største band. Frontfiguren og selve hjernen bak bandet, Bill Corgan gikk videre og laga mere eller mindre vellykka soloskiver, og resten av bandet drev enten med heroin, eller egne solo-prosjekter eller begge deler. Det beste som kom ut av dette var debutskiva til Mellissa Auf der Maur som starta bandet Auf der Maur og ga ut en selvtitulert fantastisk skive, har du ikke den så "Løp Å Kjøp!".

Men rundt 2006 begynte rykter å svirre om at bandet ville gjenoppstå i en eller annen form, Billy Corgan var i studio og midt på sommeren 2007 kom albumet Zeitgeist. Problemet var at alle fra det tidligere bandet var over alle hauger så en 100% gjenforening er dette litt drøyt å kalle dette, kun Billy Corgan og den fantastiske trommeslageren Jimmy Chamberlin er igjen men på en annen side er det ikke korrekt å si "bare" nå du har to storheter som dette i et og samme band!

For alle i Norge trenger ikke Queens Of The Stone Age (QOTSA ) en introduksjon, de som med albumet "Songs for the Deaf" skrev seg inn i rockehistorien. Litt rart å tenke på at de liksom skulle "varme opp" for Smashing Pumpkins noe jeg enda ikke forstår noe av.

Konserten starta tidlig rundt kl 20.00 (noen konsertarr. i Norge som noterer???) med QOTSA. Å beskrive hvordan det føles å stå i salen når Josh Homme og co trøkker til er vanskelig. De satte en umiskjennelig QOTSA lydvegg som kan skremme fandens oldemor på flatmark. Som et stort ondt dyr drev musikken fram, kanskje Jessica best beskrev følelsen av å se dem spille "Fan æ blir så kåt!". I en Imponerende time spillte dem, skulle ønske det kunne vart en time til.

Et rimelig raskt seneskifte og vi var klar for Smashing Punpkins. Alle i salen var der for å høre på de gamle store låtene og bandet på senen var der for å presentere det nye albumet som ikke så mange liker. En rimelig uretferdig jobb spør du meg. Duverden de spiller veldig bra, og stemninga gikk totalt gjennom taket hver gang de spillte ei gammel låt, og falt tilsvarende når de spillte en ny, opplevelsen var en total berg og dalbane. Stjernene var og de to fra orginale bandet, og de spilte ræva av seg og overskygga totalt de andre i bandet. Billy Corgan er og blir et stort musikkgeni selv på en dag der oppvarmingsbandet var størst.