Ikke alle ganger går det så bra

Ikke alle ganger går ting som planlagt når man skal på vannet. 

Første gangen på vannet i New Zealand, jeg både gledet meg og gruet meg.  Nesten et år siden sist gang og man veit man er litt rusten. Begynet å få dette bekreftet under rigging, finne skruene satt fast, manglet verktøy, husket ikke trimmen på seilet, plassering av trapesstroppene osv.

Perfekte horhold under rigging, legg merke til hvite topper på bølgene i bakgrunnen.

Litt betenkt, de hvite toppene var borte

Når jeg endelig hadde knødd meg ferdigrigga hadde såklart vinden droppa litt. Dette spotten er ikke verdens letteste når tidevannet kommer inn med 5-6Kt, uten vind kan du fort drifte av, og det var nettopp det som skjedde. Kom ikke i plan på vei ut, okey tenkte jeg, kansje mere vind litt lengre ute, men det var det ikke. Bare så sånn ut pga mere bølger.

Tid for å snu! Å slå på et lite slalombrett er ikke det letteste og heller ikke min store styrke (nei jeg seile ikke freestyle) og såklart klarte jeg å synke brettet og ble liggenede og vente på nok vind til å vannstarte. Mens jeg lå i vannet begynte det å gå opp for meg at jeg kunne få problemer med å komme tilbake til utgangspunktet, vinden bare fortsatte å droppe. Heldigvis et lite vindkast og jeg kom meg opp av vannet, bare for å konstatere at jeg hadde helt korrekt hadde drevet med 6Kt hastighet medvinds. På tur inn mot land (fremdeles i dorgefart) bare fortsette jeg og drive av og jeg forstod at jeg heller ikke ville treffe marinan som ligger 700m lenger ned, strømmen var alt for sterk.

Endelig i plan, men ikke akkurat mye trøkk!

700m fra land var det en liten grunne og siden det akkurat hadde vært lavvann, stakk det enda opp noen steiner, dit klarte jeg akkurat og komme meg. Fant grunn under beinan, men hvordan komme i land? Ble stående og speide etter vind, langt der opp kunne jeg se en liten sort flekk som ble større og større. Vind! Det var bare å stå klar, DER, endelig plan og kurs for marinan, det gjalt bare å holde plan lengst mulig for marinaen ligger bak en molo dvs en stooor vindskygge!

Det hold nesten helt inn, men selv 150m skulle vise seg å bli vanskelig, og ut av plan bare fortsatte jeg å drifte med strømmen. Heldigvis kome det en hjepsom lystbåttulling og tilbød seg slep. Kan ikkje si at vi var helt enige der ute, hvordan man slepe et seilbrett (de fleste med lystbåt skulle heller hatt campingvogn på landet). Heldigvis for han hadde jeg ikke lært meg så mange NZ bannskapsord, MEN til slutt sparte han meg for en veldig veldig lang spasertur hjem.

Så kansje en liten takk til han, selv om jeg personlig ikke har mye tilovers for lystbåtfolket.

Har senere vært tilbake på denne spotten i mye mye sterkere vind og da fungerer denne veldig bra, innløpet til fjorden fungerer som en trakt og gir 10kt ekstra uten den blir ustabil men som dere ser fungerer ikke så mange retninger her heller.